“Ny som lærer”

er et program for mentorvirksomhet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Intensjonene med dette programmet er at man skal birda i skoler og barnehager med veiledning til nye lærere som kommer ut i arbeid. Skolene og barnehagene skal ha en fast mentor slik at man kan få svar på de spørsmålene som lurer de første årene. Kompetansen til nyutdannede skal ivaretas og utvikles i skolen.

Målgruppen for dette prosjektet

•   Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/grunn- og videregående skole.
• Nye lærere i vikarpool
• Nye lærere i korte eller lengre vikariater
• Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger

Mentorvirksomhet kan bidra til:

• At du som nyutdannet lærer kjenner deg velkommen og opplever å være etterspurt.
• At du får mulighet til individuell kontakt med din mentor, samtidig som du blir presentert for dine kolleger på en systematisk måte.  

Vi fikk disse spørsmålene til drøfting i basisgrupppene:

• Hva bør en lærer ta ansvar for?
• Hva gjør oss til profesjonelle lærere?
• Hva er lærerens særegne kompetanse?

Skolens syn på den profesjonelle lærer, Erik Otto Lund.

Det er en utfordrende jobb å være i skolen og man har ikke råd til å slippe igjennom folk som ikke burde bli lærere.

En lærers oppdrag og skolens forventninger:

-       Må kjenne til planverket (opplæringsloven og kunnskapsløftet).

-       Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene (variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa).

-       Ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid.

-       Gå inn i samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling.

-  Skal ha reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon.

- Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap

-       Tydelig voksen

-       Ta avgjørelser i klasserommet

-       Tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn i klassrommet eller på ulike arenaer på skolen

-       Forbilde – rollemodell

-       Reflekterer rundt en del bgreper

-       Sterk faglig – at du kan faget ditt

-       At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider

-       En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt

-       At du har autoritet

-       En profesjonell lærer har tenkt over sin rolle

-       Hva slags læretype er det du vil være når du skal ut og operere som lærer?

-       Se deg selv som en del av en organisasjon

-       Profesjonelle lærer kan håndtere – elever, foresatte og kolleger

-       Forventning om den engasjerte lærer

 Min historie som nyutdannet lærer

2 nyutdannede lærere forteller om sitt møte med skolen, ved Kristin Eriksen og Marius Olsen.

Marius sier: Veldig mye av det første året går med til å bli kjent med ting. I den første jobben kom han til skolen og fikk ikke noe help når han kom dit, han ble kastet ut i alt på egenhånd. Måtte bruke mye tid på å hente inn informasjon selv. Det var også litt tøft fordi kunnskapsløftet kom og han måtte sette seg inn i det. Foreldremøte og konferansetimer kommer også i tillegg til vanlige oppgaver. Men i dette første året du er i skolen lærer du mer om deg selv enn du gjør senere. Det er viktig å forberede seg på hva skolen er og hva jobben som lærer går ut på. 

Kristin sier: hun har ikke opplevd dette praksis sjokket som folk snakker om. Hun mener det kan komme av at hun kommer fra en familie med mange lærere og barnehageassistenter. HUn har fått en god oppsrat som lærer og satt alerede noen krav når hun var på jobbintervju fordi hun mener at man når man blir annsatt som lærer vet de som ansetter at man ikke er verdensmester i alt. Selv om hun ble tatt godt i mot fikk hun jo en pang start når hun skulle starte opp en 1.klasse helt alene. Man kan ikke fikse alt som lærer men man kn gjøre viktig forskjell.

 Oppsumering:

Prfesjondagen har vært veldig fin og jeg føler at jeg har fått mer oversikt over hva jeg står foran og hva som forventes av meg som lærer. Vi har fått mange gode tips til ettertanke. Det var bra at vi ble delt inn i grupper og fikk diskutere dagen, det gjorde at vi kunne dele våre syn. Vi fikk også spurt endel spørsmål til den nyutdannede og fikk gode svar på det vi lurte på. Syns det har vært en dag som jeg kan få mye ut av i ettertid.  

Som mennesker er vi alle forskjellige, unike enkelt individer som har rett på å blitt møtt av et samfunn som forstår og tar hensyn til den vi er. I dette samfunnet  får vi i større og større grad innflytelse fra forskjellige kulturer, språk og religioner, og det er viktig at vi bruker dette som en ressurs. Det kan være en god kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for og anerkjennelse av våre individuelle ferdigheter og ulike forutsetninger. Og det er dette vi skal jobbe med i en flerkulturell skole.

Strategiplanen- Likeverdig opplæring i praksis.

Stratgi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009.(revidert utgave – tidligere fra 2004- 2009)

Fem hovedmål:

• Bedre språkforståelsen blant minoritetsspråkligebarn i førskolen
• Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever
• Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring
• Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning
• Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne.

•  En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold balnt elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling

• De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet

Hvorfor innvandring?

• Arbeidssøkende, det er ikke arbeidsinnvandring i Norge men vi må gjøre det pga. EØS og EU avtaler.

  • Utdanning, folk kan komme til Norge for å ta utdanning men dette er ikke lett og hvis du er utenfor den vestlige verden så er man nødt til å være knyttet til et studieprogram ved høyereutdanning.
  • Gjenforening, hvis man kommer som kvoteflyktning kan man få familiegjenforening.
  • Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig      

    

     
    Her i denne modellen kan man se litt på det som kan oppstå som problem innad i familier som har innvandret. Den familien som reiser har foreldre som kommer fra hjemlandet og de vil alltid ha et håp om å få dra tilbake til hjemlandet. Barna til disse menneskene vil se på det nye landet som sitt hjemland og vil ikke dra tilbake til foreldrenes hjemland. Dette kan skape konflikt. 

   

   

  Identitet:Tanken i første rekke er det flerkulturelle barnet, men det er en modell som kan brukes om alle. Hvem skal bestemme hva som skal prege barnet i forhold til identitet. De skal selv få sette fokus på hva og hvem er jeg.

   

  

   

   

   

   

  Flyktninger i Norge

  ·         2,5 prosent av befolkning har flyktningbakgrunn(117 000 personer)

  ·         Flest flyktninger fra Irak (15900) Somalia(13000)

  ·         74 prosent av flyktningene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 prosent er fra øst Europa.

   

  Ulike tilhørigheter

  ·         Religiøs tilhørighet

  ·         Etnisk tilhørighet

  ·         Klasse tilhørighet

  ·         Alderstilhørighet

  ·         Kjønnstilhørighet

   

  Truet tilhørighet

  Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet.

  To måter å møte trusselen på:

  - Bekjenne seg til den

  - Skjule den

  Å tape tilhørighet

  Hva kan det bety å skifte:

  Språk

  Navn

  Klesdrakt

  Matvarer

  Tradisjoner

  Religiøse markeringer

  Kultur:

  Ytre kjennetegn( som kleskoder og matvarer) indrekjennetegn( som holdninger og verdier) som viser hva en person  har fått med seg fra den forrige generasjon, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

  Man kan også se på kultur som det miljøet man er i, den hverdagen man omgir seg med.

  Ulike kulturforståelser

  Kollektiv: Storfamilien (familien først), friheten snevres inn, styrt utenfra(forventninger og ære/skam), kjønnsforskjeller, Hierarkiet(alder og kjønn), religion styrer, arrangert ekteskap, non- verbal kommunikasjonskultur.

  Individuell: Kjernefamilien(selvhevdelse), Friheten utvides, styrt innenfra(samvittighet,skyldfølelse), likestilling, egalitært(jo eldre dess mindre kunnskap), religion personlig, ”kjærlighets-ekteskap”, Barnesentrert kommunikasjons-kultur.

  Hvorfor foreldresamarbeid? 

  I hovedsak skal man drive med foreldresamarbeid fordi man er pålagt det ved lov Og  forskning sier: Støtte og hjelp fra foreldrene er viktigere for skolemotivasjon enn sosial klasse, foreldrenes utdanningsnivå og foreldrenes intellektuelle interesser

   Barneloven fra 1981

  • Barnekonvensjonen 1989 /2003 
  • Opplæringsloven 1969/1998

                               Formålsparagrafen

  • K06

                              Generell del

                                        Læringsplakaten

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

   

 

Foreleser i dag er Tormod Jørgensen, rådgiver og sexolog. Spesialist i autisme og seksualitet. Generell rådgiver i PPT Fredrikstad.

Hva er ADHD?

 Attention Deficit Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD) er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. ADHD ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. I dagligtale bruker man ofte betegnelsen ADHD selv om man i norsk helsevesen bruker diagnosebetegnelsen Forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet eller Hyperkinetiske forstyrrelser. Diagnosen(e) kan stilles hvis en person har konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet.

(http://no.wikipedia.org/wiki/ADHD)

 Hva er Autisme?

Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF). Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.Symptomer på autisme varierer fra person til person. Noen autister er betydelig utviklingshemmet, mens andre er høytfungerende, med gode intellektuelle evner.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Autisme)

Som lærer møter man mange forskjellige personer og må takle mange situasjoner. Hvordan skal man fange oppmerksomheten til alle barna. Man trenger å komme tettere innpå barnet, ikke bare ha en avstands dialog. Når man tar personlig kontakt med barnet og går bort til barnet når man snakker, ikke snakker over hele rommet. Dette vil føre til at man ikke vil ha den samme slitasjen som hvis man må gjenta og gjenta.

All adferd har en historie. Det er en fortelling som vil ut. Noen ganger kan det være klart og tydelig som ”Jeg er sulten”. Andre ganger kan det være veldig uklart. Hvis et barn legger seg ned og hyler kan det komme av at barnet har for mange sanseinntrykk. Det som er viktig for hjernen vår er å ta bort det som er uvesentlig til en hver tid. Det er her det er en feil hos mennesker som lider av ADHD. De skiller ikke ut det som er viktigst i sammenhengene. Det kan være hvis man er i et gatebilde der man skal krysse en vei så kan det være andre ting enn det røde lyset som tar opp oppmerksomheten. En som har ADHD skjønner og lærer veldig godt og lett, men de kan glemme det ved situasjoner der man ser på andre ting som viktigere. Ved barneautisme kan det være veldig vanskelig å lære barnet at rødt lys betyr stopp.

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for.Nivå 1: klasseteam/ trinnteamDrøfting av eventuelle bekymringer for elever - Hva skal gjøres:

• Beskrivelse av utfordringer
• Observasjon og kartlegging
• Foreldresamarbeid
• Hva er gjort

Meldeskjema til ressursteam fylles ut. Nivå 2: ressursteam/ tverrfaglig teamDrøfting av saker - Hva skal gjøres:

• Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam/ tverfaglig team
• Refleksjon over ploblemstilling og drøfting av gode løsningrforslag
• Fordeling av oppgaver og ansvar
•  Videre kartlegging og observasjon
• Evaluering av allerede igangsatte tiltak
• Målsetting og nye tiltak
• Veiledning til kontaktlærer/ team
• Elevsamtaler
• Foreldresamarbeid

Eventuell henvisning til PPT

Henvisningsrutiner til PPT fredrikstad

• Problemstillingen drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt
• Ressursmøter eller tverrfaglige møter
• Veiledningsnotat fylles ut  i forkant av møtet.
• Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftemøte.
• Pedagogisk rapport legges ved henvisningen.
• Henvisningen behandles i PP-tjensetens distriktsteam.
• Skole mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt.

PPT’s videre arbeid

• PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangen i individ, aktør og kontekstperspektiv.
• Foreldresamtaler
• Observasjon
• Kartlegging
• PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevenes rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m
• Tilbakemeldngesmøte med foresatte og skolen etter endt utredning
• Foresatte skriver ”melding om behov for spesialundervisning etter opplæringslovens paragarf 5.1 i samarbeid med skolen”
• Skolen utarbeider ” Individuell opplæringsplan” (IOP) for elevenPPT utarbeider ”sakkyndig tilråding” på bakgrunn av meldinge om behov og IOP

ADHD blir ofte sett på som en dysfunksjon ikke en skade, det betyr at det er ikke noe som er feil, men det er noe som ikke alltid fungerer som det skal. Det er viktig å skape en trygghet i en klasseromssituasjon. Det kan gjøres ved å gi klare beskjeder om hva som skal gjøres i løpet av dagen og hvorfor.

En veldig lærerik og nyttig forelsening. Masse konstruktiv fakta som kommer til nytte både i skolesammenheng og ved møte med mennesker med diagnoser i dagliglivet.  

 http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=24903

 Hva er PPT?
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. 

Hvem kan søke hjelp?
Pedagogisk-psykologisk tjeneste er hjemlet i Opplæringsloven og er i utgangspunktet en skoletilknyttet tjeneste. Dette innebærer at vi er en tjeneste som skal være tilgjengelig for barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov i kommunen. Disse vanskene kan være knyttet opp mot faglige og/eller sosiale vansker og lignende. PPT gir også råd til foreldre, skoler og barnehager i forhold til evt. mistrivsel og tilpasset opplæring. 

Theodor

Asbjørg jobber ikke bare i PPT hun er også mor til Theodor en 5.klasse som har CP. Forteller om kampen med alle hjelpetjenestene. Hvor mye tid de brukte på dette og alle følelsene rundt. Både hun og Theodor hatet hvor mye tid alt tok, alle avtalene hos lege, fysioterapaut, osv. De ba alle hjelpetjenestene om å ikke få noen avtale før etter kl 2, tiden før dette skulle være Theodors hellige tid. For at Theodor ikke skulle miste leken og at han skulle bli inkludert i barnehage og skole er han nødt til å være til stede. De bestemte seg for at han ikke skal være med på alle behandlingene, men få han inn i fellesskapet i skolen.De fokuserte mer på hvordan han skulle leve, hvilke livs kvaliteter han skulle ha, holdninger og verdier.De var aller mest redd for at alle behandlingene og det at han var annerledes skulle gjøre ham ensom, deprimert og isolert. Så allerede fra han var helt liten skapte de opp et samfunn rundt han. De kjøpte trampoline og stekte vaffler i hagen. Det gjorde at barna i gata kom og de lærte dem og hoppe rundt Theodor.  Litt senere kjøpte de opp et gammelt barnehjem der de ville skape åpent hus. De kjøpte inn tvapparater, tvspill osv. Arrangerte sammenkomster for å se fotballkamper og store sportslige begivenheter. Han er hektet på sport og kan masse teori, på dette feltet er han en av de best. Alt dette dreier seg om NORMALISERING.

 På skolen blir undervisningen tatt opp på mini-disc. Elevene i klassen kan få i oppgave å ta for seg et emne og lage spørsmål til dette som legges innpå mini-discen og de har konkurranser for å se hvem som kan mest. Mesteparten av læringen til Theodor går gjennom mini-discen. Han er veldig fornøyd med skolen, miljøet, tilretteleggingen og klassekameratene. Han er inkludert i samfunnet og har venner og er med i timer og friminutt. Han liker å klare seg selv sammen med de andre barna uten at det skal være noen voksen der heletiden å observere.

Dette var en utrolig bra forelesning. Gjennom Asbjørg og Theodor fikk vi bli med inn på baksiden. Vi fikk se hvordan det fungerer fra en families ståsted ikke bare fra skolene og de ulike etatene. Vi fikk høre hva Theodor, som trenger en inkluderende skole mer enn andre, syns er viktig. Hva som er viktig for at han skal ha en god skolehverdag og et godt liv.  Han la vekt på normalisering, og det ville nok veldig mange andre som har spesielle lærevansker også gjort. Det handler om å føle at man er et menneske på lik linje med andre. At man har like muligheter selv om man ikke har det samme utgangspunktet. Jeg syns dette var veldig lærerrikt.

Hvordan finner man ut at man har dysleksi?

Barnet kan bli testet for dysleksi for første gang i 3. Klasse. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Hvis man skårer fra middels og oppover på de testene som utføres kan man få dysleksi diagnosen. Skårer man under middels får man diagnosen generelle lærevansker. Det kan se ut som mange barn med gode evner har vanskelig for å få diagnosen dysleksi, hvis man er veldig smart gjør dysleksien at man blir en middels elev og andre personer vil veldig fort se på problemene som vanlige vansker.

Karakteristiske vansker for elever med dysleksi:

 Arbeidsminne

 Korttidsminne

Lagringsminne(gjenkjenning, gjengivelse og reprodusere).

Andre vansker

Gruppering/ kategorisering

Likheter/ ulikheter

Håndskrift/ finmotorikk

 Samgang med grovmotoriske vansker(Klønete ,snubling).

Samgang med andre vansker

·         Spesifikke språkvansker(9 av 10 har også dysleksi).

·         ADHD og ADD

·         Asperger

·         Allergi

·         For tidlig født barn

Tilleggsvansker hos elever som ikke får hjelp

·         Lav selvtillit

·         Angst

·         Depresjoner

·         Konsentrasjonsproblemer 

Forutsetninger for motivasjon

·         Forventninger om å få til – selvtillit

·         Opplevelse av mening – indre motivasjon

·         Forutsigbarhet -trygghet

·         Kontroll – medbestemmelse

·         Støtte i læringsprossensen – felles mestring

·         Positiv attribusjon – egen bekreftelse

·         Tilbakemeldinger –konkrete bekreftelser

De elevene som har kontroll og gjør det bra sier om seg selv de har innblikk i egen innsats, de vet ofte hvordan de lærer. De har kontroll over sitt indre og har kontroll over de ytre arbeidsoppgavene, arbeidssituasjonene.De elevene som ikke får til noe skylder ofte på seg selv og syns de er dumme fordi de ikke har kontroll. De har ingen tro på at noe nytter å gjøre. Det er nesten bedre hvis de skylder på ytre forhold( oppgaver, læreren osv). Det er utrolig viktig at vi som lærer gir elevene verktøy som gjør at de mestrer. Det kan bety enormt å få en dysleksi diagnose for selvtilliten.

Hvor mange har lesevansker?

·         20% av dem mellom 16 og 20 år

·         40 % av de ssom har statuse som arbeidssøkere

·         43% av ikke vestlige innvandrere

·         50 % av de som er på ulike trygdeordninger

·         53% av hjemmeværende

·         23% av de yrkesaktive

Dysleksiforbundet startet prosjektet ” dysleksivennlig skole?

De ville fokusere på hva som fungerte i stede for hva som ikke fungerte. Skolen må ha en handlingsplan.På en dysleksivennlig skole utarbeides det individuelle opplæringsplaner for alle elever med lese- og skrivevansker uavhengig om de har et enkeltvedtak. Planen inneholder konkrete mål og det går klart fram hvordan eleven skal kunne nå dette målet. 

En dysleksivennlig lærer

Har nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytteStiller krav til egen metodikkStiller krav til elevenSkaper et trygt læringsmiljø- elevene slipper å sitte å grue seg for høytlesning, det skjer bare etter avtale med elevene.Skaper trygghet rundt den enkeltes deltagelse – blir enig med elevene når han/ hun er klar til å svare etc.Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbeBruker korte setningerGjentar viktige utsagnForklarer nye ord/ begreperForklarer ting  på flere måterSjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelleHjelpe eleven med å få struktur på hverdagen sinLærer eleven studieteknikkerOppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompenserer tidlig. Det hjelper blant annet at man kan systematisere mye letter, man får pene arbeider og man utfører en taktilsk handligBruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangenGodt hjem skole samarbeid er helt vesentlig for å være en god lærer. Det er veldig viktig å ta foreldrenes engstelse på alvor.  

Ulike innlæringskanaler

VAKT·         Visuell·         Auditiv·         Kinestetisk·         Taktil 

Dysleksivennlig klasserom

Elever med lese og skrivevansker bør sitte ved siden av motiverte elever som kan gjenta lærerens instruksjoonerDet er rolig i klasserommetDet er lett å finne informasjon i klasserommet- timeplanRommet er organisert på en måte som

Refleksjon:

Det er viktig at barna ikke skal lese på geografi og historielekse som en del av leseopplæring, skal de lære seg lesing skal det gjøres separat. Og fakta kan de lære gjennom lydbøker. Som lærer i skolen går det veldig mye ut på å finne strategier som hjelper dysletikerene til å lære. De må kanskje prøve ut litt forskjellig før de finner sin måte å lære på. Det er viktig å vise dem at alle kan noe om en tekst før vi leser den, dette styrker selvfølelsen. Må lære dem gode lesestrategier f.eks ved tankekart ,venndiagram og hjelpetegninger.Jeg fikk mye ut av forelesningen og syns den var veldig bra. Det er mye av dette jeg skal ta med meg ut i skolen og det jeg husker best og vet jeg skal ta med meg er setningen: Det stilles ofte for lave krav til dyslektikere.   

Mobbing

Definisjonen på mobbing:

En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en el flere andre personer. En negativ handling er når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre en annen person skade eller ubehag.Forelesningen onsdag 13. februar ble holdt av Terje Forsberg, han ble mobbet når han gikk på skolen og ble stemplet som evneveik av sine egne lærere. Han har gitt ut en bok der han deler sine erfaringer med oss: ”Mobbing i skolen, hva vi vet og hva vi kan gjøre”

Mobbing skjer:

·         Verbalt (ord som truer, håner eller uttrykker stygge ting om personen)

·         Fysisk (ved å slå, skubbe, sparke, knipe eller holde noen fast mot deres vilje)·         Kroppsspråk (ved å lage grimaser eller stygge gester, vende ryggen til, overse eller fryse ut ved signaler om at noen er uvelkomne, med mål om å såre eller utstøte)Mobbingen kan skje direkte ved åpne angrep på offeret, eller det kan skje indirekte, ved sosial isolering og utestenging av gruppen. Opp gjennom tiden har gutter vært mer aktive i forhold til direkte, fysisk mobbing, mens jentene har vært mer aktive i forhold til indirekte, psykisk mobbing. Noen av de medvirkende faktorene for at personer blir med og mobber i større grupper kan være at personer tar etter personer som blir sett på som mer populære enn en selv, at man selv kan oppnå økt popularitet ved å mobbe, offeret blir sett på som verdiløst og/eller det at mange er med på mobbingen svekker skyldfølelsen til enkeltindividet.Fra 1983 har mobbestatestikken gått opp med 5 %. Siste måling i 2006 sier at over 20 % av elevene sier at de blir mobbet i varierende omfang, flesteparten bare en sjelden gang. 4,7 % – 13.000 av elevene – oppgir at de blir mobbet en eller flere ganger i uka. En tredjedel av mobbeepisodene som skjer i forbindelse med skolen skjer på skoleveien. To tredjedeler skjer på skolens område. De som blir mobbet på skoleveien, mobbes også ofte på skolen. Mye mobbing finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til det eller gjør noe med det. Fire av ti elever sier at lærerne sjelden eller aldri passer på. Det er ikke et høyt nok bevissthetsnivå på at mange skolebarn- og ungdom mobbes. Vi kan konstatere at mobbing er et betydelig problem i norsk grunnskole, et problem som berører et meget stort antall elever. Flere indirekte tegn tyder på at mobbing både antar alvorligere former og har blitt mer utbredt nå enn for 10-15 år siden. Mobbingen har også gått nye veier gjennom ny teknologi som mobiltelefon og internett.

Mulige tegn på mobbeofre

 I skolen kan dette først og fremst være at de ofte blir ertet på en ekkel måte, kalt stygge ting – nedsettende klengenavn, at de blir hånet, ydmyket, latterliggjort, skremt, nedverdiget, truet, gitt ordrer, herset med og undertrykket. Etter hvert kan man også legge merke til at de er ofte alene og utestengt fra de andre barna i friminuttene, ser ikke ut til å ha en eneste god venn i klassen og/eller er blant de siste som velges ut til lag i ballspill eller lek og til grupper i gruppearbeid, hvis elevene styrer dette selv. Andre generelle kjennetegn på mobbeofre er at de kan være forsiktige, følsomme, stille, tilbakeholdne, kanskje passive, underdanige, sky og tar lett til tårene. Er engstelige, usikre og ulykkelige, har et negativt bilde av seg selv (lav selvakseptering) – signaliserer til andre at de er lite verdt og at de ikke vil ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet – ”lette mål”. Kan være fysisk svakere enn sine jevnaldrende (gjelder særlig gutter). Kan ha ”kroppsangst” – redde for å bli skadet eller slå seg, er klossete i lekeaktiviteter, sport og slåssing – har dårlig kroppskontroll (gjelder særlig gutter)

Mulige tegn på mobbere

De vil ofte erte på en ekkel måte, håne, bruke skjellsord mot, herse med, true, gjøre narr av, latterliggjøre, skubbe, sparke, slå og ødelegge tingene til andre (gjerne fysisk eller psykisk svakere) elever. Jenter som mobber bruker vanligvis mindre synlige, og mer utspekulerte, indirekte metoder – vanskeligere å oppdage. Mange deltar i mobbing uten selv å ta initiativet. Kan kalles passive mobbere eller medløpere. Har sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler, og til å få viljen sin. Er hissige og blir fort sinte, er impulsive og har lav frustrasjonsterskel; de har vanskelig for å underordne seg regler og å tolerere hindringer og utsettelser. Kan være fysisk sterkere enn kameratene, særlig ofrene og er fysisk flinke i lekeaktiviteter, sport og slåssing (gjelder spesielt gutter).

Hvordan sette grenser

•          Det er viktig med ”innvendig” oppdragelse – ikke overflatisk og ”utvendig” regulering av atferd•          Foreldre og lærere må ha en strategi mot aggresjon – ikke møte den med egen aggresjon og opptrapping•          Sanksjon og ”straff” må komme sikkert, og barnet må vite at den kommer•          Sanksjon og ”straff” må komme i en sammenheng, og barnet må skjønne hvorfor det blir ”straffet”•          Harde straffer virker dårligst – Utøveren er modell for barnet. Og husk: Vi blir sintere mens vi slår!•          Viktig med et godt forhold mellom den som ”straffer” og barnet – det demper aggresjonseffekten•          Utstøting av den aggressive fra det sosiale fellesskapet er like farlig som aggresjonen i seg selv!

Hva kan skolene gjøre jevnlig?

Gjennomføre regelmessig undersøkelser på skolen for å finne ut av eventuelle mobbe situasjoner. Drøfte inspeksjonssystemet. Gir det oversikt over utemiljøet, eller er det mange muligheter for plaging uten at de voksne ser det?Drøfte i felles skap hvordan mobbe situasjoner skal slås ned på. Hva gjør klassestyrerne når de får beskjed om mobbesituasjoner? Ender det med generell refs i klassen eller systematisk iverksetting av en bevisst handlingsplan? Finnes det en konkret handlingsplan på skolen din? Hvis ikke – lag en! Hvilke sanksjoner har dere tro på og er enige om? Vurder behovet for en fast, årlig aksjonsuke i oktober – aktivisering av elevene med klassemøter, skuespill, foreldremøter og spørreundersøkelse…

Forebyggende sosialpedagogisk arbeid. Under er det ramset opp oppgaver som må ivaretas i skolen som forebyggende arbeid.

·         Utvikle gode rutiner for ressurssøknader og individuelle opplæringsplaner for elever med særskilte behov. ·         Finne gode måter å organisere spesialundervisningen på – koordinere samarbeidet mellom teamene og foreldrene/elevene.·         Tverretatlig samarbeid må tilrettelegges og følges opp (PPT, BUP, BVT) – ansvarsgrupper og samordning av tiltak med skolens ledelse. ·         Utvikle gode samarbeidsrutiner rundt overgangen fra barnehage til gr. skole og fra barneskole til u-skole – sikre at barn får nødvendig støtte i denne overgangsfasen. ·         Styrke kvaliteten på foreldresamtaler ved at flere lærere deltar – og at samtalene forberedes grundig (kollegaveiledning).·         Sikre at det gjennomføres elevsamtaler generelt (”medarbeidersamtaler) og at enkeltelever med behov for det følges opp i forhold til trivsel, konfliktløsing, jeg-støtte, oppvekstvansker osv. – enten som grunnlag for henvisning eller som tiltak i samarbeid med andre.·         Foreldreveiledning – grupper eller enkeltvis – samarbeid med helsesøster eller for eksempel barneverntjenesten.·         Lærere og assistenter må få systematisk veiledning i forhold til forebyggende arbeid og problemløsing. ·         Sosialpedagogisk årsplan – klassemøter/temaopplegg om trivsel, mobbing, nasking, livet i friminuttene og annet holdningsskapende arbeid.·         Utvikle et aktivt nærmiljøarbeid ved skolen – samarbeide med frivillige organisasjoner og foreldre        

Tilpasset opplæring er et begrep som har blitt satt fokus på og diskutert flere ganger opp gjennom årene. Allerede i mønsterplan i 1974 er det beskrevet hva man legger i begrepet tilpasset opplæring:Den enkelte elev skal ikke på noe trinn og på noe område bli holdt tilbake i sin utvikling og sin læring, og han skal heller ikke på noe trinn eller på noe område bli stilt ovenfor krav om tempo og innsats som ikke svarer til hans forutsetninger. (Mønsterplan for grunnskolen 1974:30) Sommeren 2004 i Stortingsmelding nr.30 blir tilpasset opplæring fremhevet som et satsingsområde, og det skulle bli et sentralt satsingsområde i R-06 (Kunnskapsløftet)I diskusjonen rundt tilpasset opplæring kommer man inn på to retninger.· Smal individualistisk forståelse. Læreren mener at han skal legge opp tilpassede oppgaver til hver enkelt elev, slik at alle elever skal lære mest mulig

· Den vide forståelsen av tilpasset opplæring, går ut på at det er en del kvaliteter som skal være med i skolen. Det er forskjell på å lære mest mulig og å lære best mulig.

Tilpasset opplæring må forstås som kvaliteter skolen har, at man bygger opp en skole der man legger til rette for at alle skal lære. En kvalitets forståelse istedenfor at man bare skal ha elevene til å lære mest mulig. I stede for konseptet tilpasset opplæring kan man tenke og legge vekt på hvordan man kan fremme læring hos elevene i skolen. Den viktigste oppgaven som lærer er å legge til rette for at alle elevene lærer. Det er også viktig og ikke stigmatisere elevene eller sette dem i de samme gruppene over tid. Gruppene skal ikke ene og alene settes opp på grunnlag av kunnskap og ferdigheter, men hvis grupper er satt opp på disse premissene er det viktig at ikke de samme gruppene blir brukt i alle fag. Den norske skolen er blitt kritisert for at det er for mye variasjon i undervisningsoppleggene. Barn trenger trygghet for å lære og har derfor behov for faste rutiner i skolehverdagen. Det bør være litt variasjon men ikke for mye og for ofte. For hyppig skifte av læringsstiler kan føre til konsentrasjonsvansker og det igjen fører til dårlig studieteknikk.Aldersblanding har også vært en sak i tilpasset opplæring. Det at man skal lære av eldre barn og at man hele tiden skal få arbeide med personer som er på samme nivå som en selv. Dette opplegget kan være veldig skremmende for de minste barna og de eldste kan bli lei av å hjelpe. Det finnes ikke entydig bevis på at aldersblanding fremmer læring.I forhold til tilpasset opplæring er det viktig for læreren og tenke over hvilke ord man velger, slik som ”i dag skal vi gjøre…”. Dette utsagnet legger opp til at barna bare skal bli ferdig med oppgavene sine. Vinkler man det heller over til” i dag skal vi lære…” er det mye mer som kreves av barna. Det er også to måter å tenke på når man retter i forhold til tilpasset opplæring man kan enten gå inn i hver enkelt bok å gi individuelle kommentarer, eller så kan man skaffe seg en oversikt over de mest hyppige feilene og så markere bøkene ut ifra dette. Elevene skal da finne ut av feilene selv, dette gir elevene bedre innsikt i sitt eget arbeid og dermed bedre forutsetninger til å lære mer.