Den flerkulturelle skolen

april 9, 2008 kl. 9:26 am · Arkivert under pedagogikk

Som mennesker er vi alle forskjellige, unike enkelt individer som har rett på å blitt møtt av et samfunn som forstår og tar hensyn til den vi er. I dette samfunnet  får vi i større og større grad innflytelse fra forskjellige kulturer, språk og religioner, og det er viktig at vi bruker dette som en ressurs. Det kan være en god kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for og anerkjennelse av våre individuelle ferdigheter og ulike forutsetninger. Og det er dette vi skal jobbe med i en flerkulturell skole.

Strategiplanen- Likeverdig opplæring i praksis.

Stratgi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009.(revidert utgave – tidligere fra 2004- 2009)

Fem hovedmål:

  • Bedre språkforståelsen blant minoritetsspråkligebarn i førskolen
  • Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever
  • Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring
  • Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning
  • Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne.
En flerkulturell skole

  •  En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold balnt elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling

  • De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet

 

Hvorfor innvandring?

  • Arbeidssøkende, det er ikke arbeidsinnvandring i Norge men vi må gjøre det pga. EØS og EU avtaler.

    • Utdanning, folk kan komme til Norge for å ta utdanning men dette er ikke lett og hvis du er utenfor den vestlige verden så er man nødt til å være knyttet til et studieprogram ved høyereutdanning.
    • Gjenforening, hvis man kommer som kvoteflyktning kan man få familiegjenforening.
    • Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig      

       

      Her i denne modellen kan man se litt på det som kan oppstå som problem innad i familier som har innvandret. Den familien som reiser har foreldre som kommer fra hjemlandet og de vil alltid ha et håp om å få dra tilbake til hjemlandet. Barna til disse menneskene vil se på det nye landet som sitt hjemland og vil ikke dra tilbake til foreldrenes hjemland. Dette kan skape konflikt. 

     

     

    Identitet:Tanken i første rekke er det flerkulturelle barnet, men det er en modell som kan brukes om alle. Hvem skal bestemme hva som skal prege barnet i forhold til identitet. De skal selv få sette fokus på hva og hvem er jeg.

     

     

     

     

     

    Flyktninger i Norge

    ·         2,5 prosent av befolkning har flyktningbakgrunn(117 000 personer)

    ·         Flest flyktninger fra Irak (15900) Somalia(13000)

    ·         74 prosent av flyktningene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 prosent er fra øst Europa.

     

    Ulike tilhørigheter

    ·         Religiøs tilhørighet

    ·         Etnisk tilhørighet

    ·         Klasse tilhørighet

    ·         Alderstilhørighet

    ·         Kjønnstilhørighet

     

    Truet tilhørighet

    Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet.

    To måter å møte trusselen på:

    - Bekjenne seg til den

    - Skjule den

    Å tape tilhørighet

    Hva kan det bety å skifte:

    Språk

    Navn

    Klesdrakt

    Matvarer

    Tradisjoner

    Religiøse markeringer

    Kultur:

    Ytre kjennetegn( som kleskoder og matvarer) indrekjennetegn( som holdninger og verdier) som viser hva en person  har fått med seg fra den forrige generasjon, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

    Man kan også se på kultur som det miljøet man er i, den hverdagen man omgir seg med.

    Ulike kulturforståelser

    Kollektiv: Storfamilien (familien først), friheten snevres inn, styrt utenfra(forventninger og ære/skam), kjønnsforskjeller, Hierarkiet(alder og kjønn), religion styrer, arrangert ekteskap, non- verbal kommunikasjonskultur.

    Individuell: Kjernefamilien(selvhevdelse), Friheten utvides, styrt innenfra(samvittighet,skyldfølelse), likestilling, egalitært(jo eldre dess mindre kunnskap), religion personlig, ”kjærlighets-ekteskap”, Barnesentrert kommunikasjons-kultur.

    Hvorfor foreldresamarbeid? 

    I hovedsak skal man drive med foreldresamarbeid fordi man er pålagt det ved lov Og  forskning sier: Støtte og hjelp fra foreldrene er viktigere for skolemotivasjon enn sosial klasse, foreldrenes utdanningsnivå og foreldrenes intellektuelle interesser

     Barneloven fra 1981

    • Barnekonvensjonen 1989 /2003 
    • Opplæringsloven 1969/1998

                                 Formålsparagrafen

    • K06

                                Generell del

                                          Læringsplakaten

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

Skriv en kommentar