Ine Haugesten – Pedagogikk 102

Tema for dagens forelesning er Ny som lærer. Thorbjørn Karlsen har et innlegg om Programmet ”Ny som lærer”. Erik Otto Lund skal forelese om skolens syn på den profesjonelle lærer. Vi får besøk av nyutdannede lærere som forteller om sitt møte med skolen. Samtidig skal vi idag jobbe i basisgrupper og seminargrupper.

“Ny som lærer”

er et program for mentorvirksomhet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Intensjonene med dette programmet er at man skal birda i skoler og barnehager med veiledning til nye lærere som kommer ut i arbeid. Skolene og barnehagene skal ha en fast mentor slik at man kan få svar på de spørsmålene som lurer de første årene. Kompetansen til nyutdannede skal ivaretas og utvikles i skolen.

Målgruppen for dette prosjektet

•   Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/grunn- og videregående skole.
• Nye lærere i vikarpool
• Nye lærere i korte eller lengre vikariater
• Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger

Mentorvirksomhet kan bidra til:

• At du som nyutdannet lærer kjenner deg velkommen og opplever å være etterspurt.
• At du får mulighet til individuell kontakt med din mentor, samtidig som du blir presentert for dine kolleger på en systematisk måte.  

Vi fikk disse spørsmålene til drøfting i basisgrupppene:

• Hva bør en lærer ta ansvar for?
• Hva gjør oss til profesjonelle lærere?
• Hva er lærerens særegne kompetanse?

Skolens syn på den profesjonelle lærer, Erik Otto Lund.

Det er en utfordrende jobb å være i skolen og man har ikke råd til å slippe igjennom folk som ikke burde bli lærere.

En lærers oppdrag og skolens forventninger:

-       Må kjenne til planverket (opplæringsloven og kunnskapsløftet).

-       Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene (variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa).

-       Ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid.

-       Gå inn i samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling.

-  Skal ha reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon.

- Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap

-       Tydelig voksen

-       Ta avgjørelser i klasserommet

-       Tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn i klassrommet eller på ulike arenaer på skolen

-       Forbilde – rollemodell

-       Reflekterer rundt en del bgreper

-       Sterk faglig – at du kan faget ditt

-       At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider

-       En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt

-       At du har autoritet

-       En profesjonell lærer har tenkt over sin rolle

-       Hva slags læretype er det du vil være når du skal ut og operere som lærer?

-       Se deg selv som en del av en organisasjon

-       Profesjonelle lærer kan håndtere – elever, foresatte og kolleger

-       Forventning om den engasjerte lærer

 Min historie som nyutdannet lærer

2 nyutdannede lærere forteller om sitt møte med skolen, ved Kristin Eriksen og Marius Olsen.

Marius sier: Veldig mye av det første året går med til å bli kjent med ting. I den første jobben kom han til skolen og fikk ikke noe help når han kom dit, han ble kastet ut i alt på egenhånd. Måtte bruke mye tid på å hente inn informasjon selv. Det var også litt tøft fordi kunnskapsløftet kom og han måtte sette seg inn i det. Foreldremøte og konferansetimer kommer også i tillegg til vanlige oppgaver. Men i dette første året du er i skolen lærer du mer om deg selv enn du gjør senere. Det er viktig å forberede seg på hva skolen er og hva jobben som lærer går ut på. 

Kristin sier: hun har ikke opplevd dette praksis sjokket som folk snakker om. Hun mener det kan komme av at hun kommer fra en familie med mange lærere og barnehageassistenter. HUn har fått en god oppsrat som lærer og satt alerede noen krav når hun var på jobbintervju fordi hun mener at man når man blir annsatt som lærer vet de som ansetter at man ikke er verdensmester i alt. Selv om hun ble tatt godt i mot fikk hun jo en pang start når hun skulle starte opp en 1.klasse helt alene. Man kan ikke fikse alt som lærer men man kn gjøre viktig forskjell.

 Oppsumering:

Prfesjondagen har vært veldig fin og jeg føler at jeg har fått mer oversikt over hva jeg står foran og hva som forventes av meg som lærer. Vi har fått mange gode tips til ettertanke. Det var bra at vi ble delt inn i grupper og fikk diskutere dagen, det gjorde at vi kunne dele våre syn. Vi fikk også spurt endel spørsmål til den nyutdannede og fikk gode svar på det vi lurte på. Syns det har vært en dag som jeg kan få mye ut av i ettertid.  

Som mennesker er vi alle forskjellige, unike enkelt individer som har rett på å blitt møtt av et samfunn som forstår og tar hensyn til den vi er. I dette samfunnet  får vi i større og større grad innflytelse fra forskjellige kulturer, språk og religioner, og det er viktig at vi bruker dette som en ressurs. Det kan være en god kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for og anerkjennelse av våre individuelle ferdigheter og ulike forutsetninger. Og det er dette vi skal jobbe med i en flerkulturell skole.

Strategiplanen- Likeverdig opplæring i praksis.

Stratgi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009.(revidert utgave – tidligere fra 2004- 2009)

Fem hovedmål:

• Bedre språkforståelsen blant minoritetsspråkligebarn i førskolen
• Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever
• Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring
• Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning
• Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne.

•  En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold balnt elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling

• De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet

Hvorfor innvandring?

• Arbeidssøkende, det er ikke arbeidsinnvandring i Norge men vi må gjøre det pga. EØS og EU avtaler.

  • Utdanning, folk kan komme til Norge for å ta utdanning men dette er ikke lett og hvis du er utenfor den vestlige verden så er man nødt til å være knyttet til et studieprogram ved høyereutdanning.
  • Gjenforening, hvis man kommer som kvoteflyktning kan man få familiegjenforening.
  • Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig      

    

     
    Her i denne modellen kan man se litt på det som kan oppstå som problem innad i familier som har innvandret. Den familien som reiser har foreldre som kommer fra hjemlandet og de vil alltid ha et håp om å få dra tilbake til hjemlandet. Barna til disse menneskene vil se på det nye landet som sitt hjemland og vil ikke dra tilbake til foreldrenes hjemland. Dette kan skape konflikt. 

   

   

  Identitet:Tanken i første rekke er det flerkulturelle barnet, men det er en modell som kan brukes om alle. Hvem skal bestemme hva som skal prege barnet i forhold til identitet. De skal selv få sette fokus på hva og hvem er jeg.

   

  

   

   

   

   

  Flyktninger i Norge

  ·         2,5 prosent av befolkning har flyktningbakgrunn(117 000 personer)

  ·         Flest flyktninger fra Irak (15900) Somalia(13000)

  ·         74 prosent av flyktningene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 prosent er fra øst Europa.

   

  Ulike tilhørigheter

  ·         Religiøs tilhørighet

  ·         Etnisk tilhørighet

  ·         Klasse tilhørighet

  ·         Alderstilhørighet

  ·         Kjønnstilhørighet

   

  Truet tilhørighet

  Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet.

  To måter å møte trusselen på:

  - Bekjenne seg til den

  - Skjule den

  Å tape tilhørighet

  Hva kan det bety å skifte:

  Språk

  Navn

  Klesdrakt

  Matvarer

  Tradisjoner

  Religiøse markeringer

  Kultur:

  Ytre kjennetegn( som kleskoder og matvarer) indrekjennetegn( som holdninger og verdier) som viser hva en person  har fått med seg fra den forrige generasjon, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

  Man kan også se på kultur som det miljøet man er i, den hverdagen man omgir seg med.

  Ulike kulturforståelser

  Kollektiv: Storfamilien (familien først), friheten snevres inn, styrt utenfra(forventninger og ære/skam), kjønnsforskjeller, Hierarkiet(alder og kjønn), religion styrer, arrangert ekteskap, non- verbal kommunikasjonskultur.

  Individuell: Kjernefamilien(selvhevdelse), Friheten utvides, styrt innenfra(samvittighet,skyldfølelse), likestilling, egalitært(jo eldre dess mindre kunnskap), religion personlig, ”kjærlighets-ekteskap”, Barnesentrert kommunikasjons-kultur.

  Hvorfor foreldresamarbeid? 

  I hovedsak skal man drive med foreldresamarbeid fordi man er pålagt det ved lov Og  forskning sier: Støtte og hjelp fra foreldrene er viktigere for skolemotivasjon enn sosial klasse, foreldrenes utdanningsnivå og foreldrenes intellektuelle interesser

   Barneloven fra 1981

  • Barnekonvensjonen 1989 /2003 
  • Opplæringsloven 1969/1998

                               Formålsparagrafen

  • K06

                              Generell del

                                        Læringsplakaten