Definisjonen på mobbing:

En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en el flere andre personer. En negativ handling er når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre en annen person skade eller ubehag.Forelesningen onsdag 13. februar ble holdt av Terje Forsberg, han ble mobbet når han gikk på skolen og ble stemplet som evneveik av sine egne lærere. Han har gitt ut en bok der han deler sine erfaringer med oss: ”Mobbing i skolen, hva vi vet og hva vi kan gjøre”

Mobbing skjer:

·         Verbalt (ord som truer, håner eller uttrykker stygge ting om personen)

·         Fysisk (ved å slå, skubbe, sparke, knipe eller holde noen fast mot deres vilje)·         Kroppsspråk (ved å lage grimaser eller stygge gester, vende ryggen til, overse eller fryse ut ved signaler om at noen er uvelkomne, med mål om å såre eller utstøte)Mobbingen kan skje direkte ved åpne angrep på offeret, eller det kan skje indirekte, ved sosial isolering og utestenging av gruppen. Opp gjennom tiden har gutter vært mer aktive i forhold til direkte, fysisk mobbing, mens jentene har vært mer aktive i forhold til indirekte, psykisk mobbing. Noen av de medvirkende faktorene for at personer blir med og mobber i større grupper kan være at personer tar etter personer som blir sett på som mer populære enn en selv, at man selv kan oppnå økt popularitet ved å mobbe, offeret blir sett på som verdiløst og/eller det at mange er med på mobbingen svekker skyldfølelsen til enkeltindividet.Fra 1983 har mobbestatestikken gått opp med 5 %. Siste måling i 2006 sier at over 20 % av elevene sier at de blir mobbet i varierende omfang, flesteparten bare en sjelden gang. 4,7 % – 13.000 av elevene – oppgir at de blir mobbet en eller flere ganger i uka. En tredjedel av mobbeepisodene som skjer i forbindelse med skolen skjer på skoleveien. To tredjedeler skjer på skolens område. De som blir mobbet på skoleveien, mobbes også ofte på skolen. Mye mobbing finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til det eller gjør noe med det. Fire av ti elever sier at lærerne sjelden eller aldri passer på. Det er ikke et høyt nok bevissthetsnivå på at mange skolebarn- og ungdom mobbes. Vi kan konstatere at mobbing er et betydelig problem i norsk grunnskole, et problem som berører et meget stort antall elever. Flere indirekte tegn tyder på at mobbing både antar alvorligere former og har blitt mer utbredt nå enn for 10-15 år siden. Mobbingen har også gått nye veier gjennom ny teknologi som mobiltelefon og internett.

Mulige tegn på mobbeofre

 I skolen kan dette først og fremst være at de ofte blir ertet på en ekkel måte, kalt stygge ting – nedsettende klengenavn, at de blir hånet, ydmyket, latterliggjort, skremt, nedverdiget, truet, gitt ordrer, herset med og undertrykket. Etter hvert kan man også legge merke til at de er ofte alene og utestengt fra de andre barna i friminuttene, ser ikke ut til å ha en eneste god venn i klassen og/eller er blant de siste som velges ut til lag i ballspill eller lek og til grupper i gruppearbeid, hvis elevene styrer dette selv. Andre generelle kjennetegn på mobbeofre er at de kan være forsiktige, følsomme, stille, tilbakeholdne, kanskje passive, underdanige, sky og tar lett til tårene. Er engstelige, usikre og ulykkelige, har et negativt bilde av seg selv (lav selvakseptering) – signaliserer til andre at de er lite verdt og at de ikke vil ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet – ”lette mål”. Kan være fysisk svakere enn sine jevnaldrende (gjelder særlig gutter). Kan ha ”kroppsangst” – redde for å bli skadet eller slå seg, er klossete i lekeaktiviteter, sport og slåssing – har dårlig kroppskontroll (gjelder særlig gutter)

Mulige tegn på mobbere

De vil ofte erte på en ekkel måte, håne, bruke skjellsord mot, herse med, true, gjøre narr av, latterliggjøre, skubbe, sparke, slå og ødelegge tingene til andre (gjerne fysisk eller psykisk svakere) elever. Jenter som mobber bruker vanligvis mindre synlige, og mer utspekulerte, indirekte metoder – vanskeligere å oppdage. Mange deltar i mobbing uten selv å ta initiativet. Kan kalles passive mobbere eller medløpere. Har sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler, og til å få viljen sin. Er hissige og blir fort sinte, er impulsive og har lav frustrasjonsterskel; de har vanskelig for å underordne seg regler og å tolerere hindringer og utsettelser. Kan være fysisk sterkere enn kameratene, særlig ofrene og er fysisk flinke i lekeaktiviteter, sport og slåssing (gjelder spesielt gutter).

Hvordan sette grenser

•          Det er viktig med ”innvendig” oppdragelse – ikke overflatisk og ”utvendig” regulering av atferd•          Foreldre og lærere må ha en strategi mot aggresjon – ikke møte den med egen aggresjon og opptrapping•          Sanksjon og ”straff” må komme sikkert, og barnet må vite at den kommer•          Sanksjon og ”straff” må komme i en sammenheng, og barnet må skjønne hvorfor det blir ”straffet”•          Harde straffer virker dårligst – Utøveren er modell for barnet. Og husk: Vi blir sintere mens vi slår!•          Viktig med et godt forhold mellom den som ”straffer” og barnet – det demper aggresjonseffekten•          Utstøting av den aggressive fra det sosiale fellesskapet er like farlig som aggresjonen i seg selv!

Hva kan skolene gjøre jevnlig?

Gjennomføre regelmessig undersøkelser på skolen for å finne ut av eventuelle mobbe situasjoner. Drøfte inspeksjonssystemet. Gir det oversikt over utemiljøet, eller er det mange muligheter for plaging uten at de voksne ser det?Drøfte i felles skap hvordan mobbe situasjoner skal slås ned på. Hva gjør klassestyrerne når de får beskjed om mobbesituasjoner? Ender det med generell refs i klassen eller systematisk iverksetting av en bevisst handlingsplan? Finnes det en konkret handlingsplan på skolen din? Hvis ikke – lag en! Hvilke sanksjoner har dere tro på og er enige om? Vurder behovet for en fast, årlig aksjonsuke i oktober – aktivisering av elevene med klassemøter, skuespill, foreldremøter og spørreundersøkelse…

Forebyggende sosialpedagogisk arbeid. Under er det ramset opp oppgaver som må ivaretas i skolen som forebyggende arbeid.

·         Utvikle gode rutiner for ressurssøknader og individuelle opplæringsplaner for elever med særskilte behov. ·         Finne gode måter å organisere spesialundervisningen på – koordinere samarbeidet mellom teamene og foreldrene/elevene.·         Tverretatlig samarbeid må tilrettelegges og følges opp (PPT, BUP, BVT) – ansvarsgrupper og samordning av tiltak med skolens ledelse. ·         Utvikle gode samarbeidsrutiner rundt overgangen fra barnehage til gr. skole og fra barneskole til u-skole – sikre at barn får nødvendig støtte i denne overgangsfasen. ·         Styrke kvaliteten på foreldresamtaler ved at flere lærere deltar – og at samtalene forberedes grundig (kollegaveiledning).·         Sikre at det gjennomføres elevsamtaler generelt (”medarbeidersamtaler) og at enkeltelever med behov for det følges opp i forhold til trivsel, konfliktløsing, jeg-støtte, oppvekstvansker osv. – enten som grunnlag for henvisning eller som tiltak i samarbeid med andre.·         Foreldreveiledning – grupper eller enkeltvis – samarbeid med helsesøster eller for eksempel barneverntjenesten.·         Lærere og assistenter må få systematisk veiledning i forhold til forebyggende arbeid og problemløsing. ·         Sosialpedagogisk årsplan – klassemøter/temaopplegg om trivsel, mobbing, nasking, livet i friminuttene og annet holdningsskapende arbeid.·         Utvikle et aktivt nærmiljøarbeid ved skolen – samarbeide med frivillige organisasjoner og foreldre