Tilpasset opplæring er et begrep som har blitt satt fokus på og diskutert flere ganger opp gjennom årene. Allerede i mønsterplan i 1974 er det beskrevet hva man legger i begrepet tilpasset opplæring:Den enkelte elev skal ikke på noe trinn og på noe område bli holdt tilbake i sin utvikling og sin læring, og han skal heller ikke på noe trinn eller på noe område bli stilt ovenfor krav om tempo og innsats som ikke svarer til hans forutsetninger. (Mønsterplan for grunnskolen 1974:30) Sommeren 2004 i Stortingsmelding nr.30 blir tilpasset opplæring fremhevet som et satsingsområde, og det skulle bli et sentralt satsingsområde i R-06 (Kunnskapsløftet)I diskusjonen rundt tilpasset opplæring kommer man inn på to retninger.· Smal individualistisk forståelse. Læreren mener at han skal legge opp tilpassede oppgaver til hver enkelt elev, slik at alle elever skal lære mest mulig
· Den vide forståelsen av tilpasset opplæring, går ut på at det er en del kvaliteter som skal være med i skolen. Det er forskjell på å lære mest mulig og å lære best mulig.
Tilpasset opplæring må forstås som kvaliteter skolen har, at man bygger opp en skole der man legger til rette for at alle skal lære. En kvalitets forståelse istedenfor at man bare skal ha elevene til å lære mest mulig. I stede for konseptet tilpasset opplæring kan man tenke og legge vekt på hvordan man kan fremme læring hos elevene i skolen. Den viktigste oppgaven som lærer er å legge til rette for at alle elevene lærer. Det er også viktig og ikke stigmatisere elevene eller sette dem i de samme gruppene over tid. Gruppene skal ikke ene og alene settes opp på grunnlag av kunnskap og ferdigheter, men hvis grupper er satt opp på disse premissene er det viktig at ikke de samme gruppene blir brukt i alle fag. Den norske skolen er blitt kritisert for at det er for mye variasjon i undervisningsoppleggene. Barn trenger trygghet for å lære og har derfor behov for faste rutiner i skolehverdagen. Det bør være litt variasjon men ikke for mye og for ofte. For hyppig skifte av læringsstiler kan føre til konsentrasjonsvansker og det igjen fører til dårlig studieteknikk.Aldersblanding har også vært en sak i tilpasset opplæring. Det at man skal lære av eldre barn og at man hele tiden skal få arbeide med personer som er på samme nivå som en selv. Dette opplegget kan være veldig skremmende for de minste barna og de eldste kan bli lei av å hjelpe. Det finnes ikke entydig bevis på at aldersblanding fremmer læring.I forhold til tilpasset opplæring er det viktig for læreren og tenke over hvilke ord man velger, slik som ”i dag skal vi gjøre…”. Dette utsagnet legger opp til at barna bare skal bli ferdig med oppgavene sine. Vinkler man det heller over til” i dag skal vi lære…” er det mye mer som kreves av barna. Det er også to måter å tenke på når man retter i forhold til tilpasset opplæring man kan enten gå inn i hver enkelt bok å gi individuelle kommentarer, eller så kan man skaffe seg en oversikt over de mest hyppige feilene og så markere bøkene ut ifra dette. Elevene skal da finne ut av feilene selv, dette gir elevene bedre innsikt i sitt eget arbeid og dermed bedre forutsetninger til å lære mer.
